Vi har alle ting vi liker og ting vi ikke liker. Noen av oss liker store hus i moderne aktitektur mens andre liker tømmerhus. Noen liker hage og andre har ingen grønne fingre. Noen liker ost og andre gjør ikke det. Hvorfor liker vi ulike ting? Hvorfor er min yndlingsfarge lilla mens din yndlingsfarge kanskje er grønn?
Svaret jeg ofte hører er: « jeg er bare sånn». Og det mener jeg, helt ærlig, er et kjempedårlig svar. Det er det samme svaret som når et barn spør moren sin, hvor melken kommer fra, og mor svarer: den kjøper vi i butikken, den er bare der.
Følelser eller fornuft?
Vi i Norge og vesten liker å tenke på oss selv som fornuftige mennesker, ikke følelsesstyrt men rasjonelle.
Men hvorfor er det da slik at enda vi ser at det ikke er farlig å gå ombord i et fly, noen av oss blir kvelt ved bare tanken på det? Og hvorfor er det slik at selv om du vet med fornuften din at det ikke er noe å være redd for, så begynner du å kaldsvette når du må snakke i en forsamling. Eller hvorfor er det da slik at du ikke liker å trene, mens du vet at det ville vært gunstig for din helse? Eller hvorfor klarer du ikke å slutte å røyke eller snuse eller drikke, mens du veldig godt vet at det er det mest fornuftige å gjøre? Hvorfor liker du modern arkitektur over tømmerhus eller motsatt?
Jeg har tre sønner, fornuftige intelligente sønner, som ofte på et slik spørsmål kommer med rasjonelle argumenter. Hvofor er det bedre med moderne arkitektur en med tømmerhus? Jeg bor i et tømmerhus, så jeg kjøper ikke de argumentene, men selv de mest rasjonelle argumentene kan ikke fjerne at jeg liker tømmerhus bedre. Hvorfor er det slik?
Det ubevisste sinn.
Svaret ligger i det ubevisste sinn, det styres ikke av fornuft men, ja nettopp, av følelser. Det gjelder ikke bare slik for uskolerte eller for kvinner, som visst, i følge noen, er mye mer følelsesstyrt enn menn. Nei! Det gjelder for oss alle. Kvinner og menn i alle aldre, i alle samfunnslag, i alle kulturer. Fordi det er kun 5% av vårt sinn som er bevisst, resten altså 95%, er ubevisst. Vårt nervesystem består av miliarder av forbindelser mellom nerveceller som vi er ubevisst av. De 95% styrer vår hjerterytme og vår puls og den styrer våre organer. Den styrer det meste av bevegelsene vi gjør. De styrer også tankene våre, mange av tankene er repeterende og 70% av dem er faktisk negative. Helt ubevisst. Så hvem er egentlig sjefen i vårt liv? Er det de 5% bevisste tanker? Eller er det vårt ubevisste sinn?
Det ubevisste sinn er som en stor hardisk der alt vi har opplevd, lært og erfart ligger lagret. Alt som ble sagt til oss da vi var for liten til å kunne analysere det, eller avvise det, ble lagret der. Det er denne enorme databasen av informasjon som styrer våre liv, og våre tanker. Selv de mest bevisste og noen ganger de tilsynlatende fornuftige tankene styres av det ubevisste sinnet vårt.
Holdninger som ble til underveis og av ulike grunner, ble til nervrologiske hovedveier i vårt nervesystem. Opplevelser og erfaringer ble til følelser. For dere av oss som ikke vil høre på følelsene og gjerne fornekter dem fordi de ikke er «ekte» gjelder det nok enda mer: Vi styres av dem. Fordi vi ikke tar dem på alvor, så tror vi at vi har kontroll, men det er langt unna sannheten.
Viljestyrke?
Hvis alle mennesker har traumer og skygger i sitt ubevisste sinn som kan begrense oss i våre liv. Hva skal vi gjøre med det? Kan vi gjøre noe med det? Eller er vi prisgitt det ubevisste sinn og alt vi har lært og som har blitt lagret. Kan vi endre oss? Kan vi endre vår hjerne eller er vi prisgitt den hjernen vi har?
Nei sier forskning vi er ikke prisgitt den hjernen vi har. Nye nevrologiske forbindelser kan lages og gamle udaterte mønster kan brytes. Bare at det ikke er så enkelt å gjøre ved å bruke det bevisste sinn, eller med det noen kaller viljestyrke. Ved å bruke fornuft for å slutte å røyke eller snuse eller med andre uvaner, vil ta uendelig mye tid. Derfor kan noen gå til psykolog i årevis, noen kan alt om sine utfordringer, men likevel klarer de fleste ikke å endre dem. Det er det ubevisste sinn som må påvirkes og informasjonen der må endres. Det er først da vi kan endre oss. Det ubevisste sinn må med andre ord være enig i det det bevisste sinn forteller deg, ellers er det bare å glemme det. Det ubevisste sinn vinner, det er den som er sjefen.
Vår kritiske sans – den analytiske evnen
Da vi var barn trodde vi på alt som våre foreldre sa. Når de sa at julenissen finnes, så var det ingen tvil i vårt sinn. Når noen sa til oss at du er dårlig til å synge, eller enda verre at du opplevde at klassen lo av deg, da du skulle lese høyt? Da ble det lagret informasjon om at du ikke kan lese, eller du er dårlig til å synge. Dette ble til sannheten om deg en del av din identitet. Mye av den informasjonen er like usann som julenissens eksistens, men vi går og bærer den med oss, hele livet. Kanskje helt til noen hører oss synge og sier «wow så fin stemme du har», da må vi kanskje revurdere den gamle troen.
Ca ved 12 års alderen og noen ganger allerede før den tid, er vår kritiske sans fullt ut utviklet. Vår evne til å tenke analytisk og vurdere det som blir sagt og det vi hører, må da gjennom et filter av vår analytiske evne, og blir sortert der som sant eller usant. Før 7-12 års alderen er det ubevisste sinn åpen og tilgjengelig. «Alt går rett inn» på godt og vondt.
Når den evnen til kritisk tenkning og analytisk vurdering er utviklet, er det mye vanskeligere å bearbeide informasjonen i det ubevisste sinn. Det er slik fordi det som vi hører og ser går gjennom filteret av vi opplever som sannhet, basert på vår fortid.
For å kunne få tilgang til det ubevisste sinn må vi komme bakom tankene, vi må åpne det vanntette skillet av vårt kritiske sinn.
Det er dette hypnose og TFT/EFT handler om. Ved hjelp av dyp avslapning kan du påvirke ditt ubevisste sinn, bryte gamle destruktive mønster og sørge for nye forbindelser. TFT løser opp i feilkoblinger som gir irrasjonell redsel eller motstand. Prøv det, du vil bli overrasket over at selv et fornuftig menneske som deg, kan bli enda mer fornuftig.