Du er ikke alene. Mange er bekymret og urolig for hva som kan skje og hva som har skjedd. Det er en urolig tid vi lever i. Følelser og tanker som gjør oss urolig og bekymret er ganske naturlig for oss mennesker. Tross alt kan vi ikke se inn i fremtiden. Alt vi kan gjøre er å tenke oss til det.
Tanker, Tanker, tanker. Det er dette vi gjør; Vi tenker! Decartes sa det: «Jeg tenker, derfor er jeg… !» Han hadde et poeng. For selv om det slett ikke er våre tanker som gjør at vi er, så virker det da sånn.
Tanker om fortiden og tanker om fremtiden, tanker om hva som kan komme til å skje og tanker om hvorfor du ikke sa det eller gjorde slik. Tanker om helse og tanker om verden. Mange tenker katastofetanker. Det er jo tross alt godt å være beredt.
Hva er egentlig tanker? Kanskje du aldri har tenkt på dette før. Fordi det virker jo som er mest naturlige en gjør, en tenker ikke over at en tenker. Det går så automatisk. Det virker som om vi er prisgitt tankene. Tanker kommer, tanker går, vi kan ikke stoppe dem. For mange er det eneste øyeblikk de slippe unna er når de sover. Og selv da er det drømmene som holder det gående. Så hva er egenltig tanker? Vi kan bruke en nyttig metafor: tenk du har en bil og den bilen har en gasspedal. For å få bilen til å bevege seg må du bruke den. Det går ganske automatisk og vi tenker ikke over det når vi har kjørt bil en stund. Tenk deg at din livsituasjon er bilen du sitter i, og gasspedalen er tankene. Vi må bruke gassen for å få fart på bilen. Enten bakover eller fremover, helst det siste. Men vi er prisgitt denne farten for å få livet fremover.
For å stoppe tankestrømmen kan du ikke bruke den samme gasspedalen, slik noen mener. Noen sier, du må bare tenke annerledes. Tren deg på det. Tenk mer rasjonell og ikke bekymre deg så mye. Du må bare skjerpe deg.
Nei tankene kan ikke hjelpe oss å endre tankene. I bilen vil vi si: Du må bruke bremsen. Nettopp: bremsen, ikke gassen, det er feil råd å gi.
Følelser!
Ja hva med de? Følelser følger tankene. Følelser har en egen frekvens, den kan til og med måles. De er på en måte den elekstriske ladingen som følger med. Noen mener derfor at følelser ikke må tas på alvor, de er jo bare følelser. Endre tanker og så endrer følelsene seg, si de. Er det så enkelt? Har du hørt at menn kan si det til kvinner? Du er jo så emosjenell, vær mer rasjonell! Jeg har hørt det mange ganger. Men det er feil og misvisende og nedlatende. Det er kanske mer fornuftig å tenke rasjonellt, men er det bedre og hvem har så bestemt det?
Følelser må tas på høyeste alvor. Følelsene er autonome, det vil si det kommer av seg selv som følge av en tanke eller av tanker som du har tenkt mange ganger før, som et mønster som er skapt i ditt nervesystem. De kan til og med operere på egen hånd og skape nye tanker, verre tanker og verre følelser.
Akkurat som i metaforen med bilen. For å stoppe bilen må du bremse den. For å kunne stoppe farten må du ut av den fartsstrømmen. Du må gå ut av den et øyeblikk, og kjenne etter. Erfare gresset under føttene dine, solen på huden og vinden i hårene. Hva befinner seg mellom fortiden og fremtiden? Nettopp: HER OG NÅ. Det finnes utallge metoder for å komme in i her og nå, og slå av den evige tankestrømmen.
Kroppen har en egen meganisme for å bremse nervesystemet. Denne kan aktiveres på ulike måter. Når vårt nervesystem går på høygir og våre tanker gir kroppen signaler om at vi potensjelt befinner oss i en høyrisikosituasjon, går kroppen i beredskap, det kaller vi stress eller angst. Dette er i utgangspunktet veldig nyttig. Uten av vi kjenner igjen farer og kan respondere på dem, vil vi ikke overleve i trafikken eller andre farefulle situasjoner. Den menneskelige rasen ville aldri ha overlevd uten. Men når tanker om og hvis gjør det samme med deg, da gjør tankene dine deg syk. Noen blir syk, fysisk syk. Kroppen reagerer med helt reelle symptomer. Alt fra hjertebank og høyt blodtrykk til de mest ulne rare ting som du kanskje aldri trodde hadde å gjøre med dine tanker.
Jeg hadde en knute på innsiden av leppen, som føltes hard og unaturlig. Jeg beit på den i over to år og det ble bare verre og verre. Noen ganger var det et åpent sår. Jeg visste ikke at det hadde å gjøre med følelser av angst for ikke å mestre. Helt til å søkte følelsesforløsende terapi og etter en følelsesforløsende behandling forsvant den etter bare noen få uker. Jeg hadde aldri skjedd gjennom å tenke mer rasjonellt. Jeg visste jo ikke en gang hva som var årsaken og dessuten at slikt kan ha med tanker å gjøre, er det de færreste som tror. Så hvilke tanker skulle jeg så ha endret?
Å aktivere vagusnerven som er kroppens / nervesystemets brems er den beste metoden for komme bakom tanken. For det er det vi må. Komme bakom tanken. Dette skriver jeg mer om en annen dag.